top of page

Informasjon om urter brukt i It Works Body Wraps
Kilder er www.rolv.no der ikke annet er angitt.

Dette dokumentet skal ansees som et oppslagsverk i urte- og produktkunnskap for It Works sine distributører og skal ikke kopieres som informasjon til kunder. Red. Kari Wenche Lian

ALOE VERA
er en sukkulent plante i aloëfamilien bestående av tykke, lansettformede og taggede blader som
vokser i en rosett og med en inntil 90 cm høy blomsterstand. Planten vokser naturlig i tropisk klima
og blomstrer om vinteren eller tidlig på våren.
Saften og fruktkjøttet fra bladene brukes blant annet som medisin og i kosmetikk. Planten har vært
brukt i Egypt siden antikken.

Medisinske egenskaper
Det klare, geleaktige fruktkjøttet i aloe vera-bladene virker rensende, betennelsesdempende,
lokalbedøvende og kløestillende. Den friske geleen kan derfor brukes utvortes mot psoriasis, eksem,
solbrenthet, insektstikk, kviser, byller, stråleskader, brannsår og brenning fra brennmaneter og
brennesle. Det blir også solgt saft og drikke tilsatt aloe vera.
Kilde: Wikipedia

CENTELLA ASIATICA/ GOTU KOLA
Som medlem av persille familien, har Gotu Kola (Centella asiatica) lenge vært brukt i tradisjonell
kinesisk medisin og aurveda (tradisjonell medisin i India) for å helbrede hud-sykdommer som
psoriasis, bekjempe mental tretthet og behandle astma, feber og mage magesår.
Solgt som et urtesupplement, er gotu kola markedsført som memory-booster og et naturlig middel
for angst og depresjon.

Helsemessige fordeler av Gotu Kola:
Gotu Kola har ennå ikke omfattende undersøkt, men noen studier har vist at urten kan hjelpe ved
disse helseproblemene:
1) Angst:
Triterpenoider (en gruppe av forbindelser som finnes i gotu kola) kan lette angst, ifølge en
studie. I et eksperiment som involverer 40 friske voksne, oppdaget forskerne at de som tar
gotu kola var mindre sannsynlig å bli skremt av nye lyder. Siden "acoustic startle response"
kan være en markør for angst, studiens forfattere antyder at gotu kola kan redusere angst
symptomer.
2) Mood Disorders
I en annen liten studie, tok 28 eldre voksne gotu kola på ulike doser (250, 500, og 750 mg) én
gang daglig i to måneder. Resultatene viste at studien medlemmer på den høyeste dosen
hadde forbedringer i humør, samt hukommelse og kognitiv funksjon.
3) Åreknuter: En rekke små studier indikerer at gotu kola kan stimulere
blodsirkulasjonen og hjelpe bekjempe åreknuter og venøs insuffisiens (en tilstand
som svekker flyten av blod gjen-nom årer). Tilgjengelig i de fleste helsekostbutikker
og butikker som spesialiserer seg på urtemedisiner, kan Gotu Kola fås i kapselform.
Salver som inneholder Gotu Kola brukes til å behandle sår og andre
hudproblemer.Hvis du vurderer å bruke gotu kola lenger enn seks uker, ta kontakt
med legen din.
Bivirkninger av gotu kola: Selv om bivirkninger er sjeldne, kan noen mennesker som tar gotu
kola oppleve urolig mage, hodepine og døsighet. Fordi Gotu Kola kan gjøre huden mer
følsom for solen, er det viktig å begrense soleksponering og bruke solkrem mens du tar det.
Medisinske eksperter fraråder bruk Gotu Kola hvis du har en historie med plateepitelkarsinom,
basal cell hudkreft, eller melanom. Personer med leversykdom bør også unngå
gotu kola.
Kilder: Bradwejn J, Zhou Y, Koszycki D, Shlik J. "En dobbel-blind, placebo-kontrollert studie på
effekten av gotu kola (Centella asiatica) på akustisk effekt på friske personer." Journal of
Clinical Psychopharmacology 2000 20 (6) :680-4.Cesarone MR, Belcaro G, De Sanctis MT,
Incandela L, Cacchio M, Bavera P, Ippolito E, Bucci M, Griffin M, Geroulakos G, Dugall M,
Buccella S, Kleyweght S, Cacchio M. "Virk-ninger av den totale triterpenic brøkdel av Centella
asiatica i venøs hypertensiv mikroangiopati:. en prospektiv, placebo-kontrollert, randomisert
studie " Angiology 2001 52 Suppl 2: S15-18. MacKay D. "Hemorroider og åreknuter: En
gjennomgang av behandlingstilbud." Alternativ medisin anmeldelse 2001 6 (2) :126-40.
Kilde:Cathy Wong, Alternativ medisin Guide

BERGFLETTE /EFØY (Hedera helix)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bladene er bittert aromatiske og har en kvalmende smak. Drogen er slimløsende,
krampeløsende, hostedempende, katarrdempende, mildt beroligende, antiseptisk,
antibakteriell, sopphemmende, antirevmatisk, astringerende, blodåresammentrekkende,
svettedrivende, menstruasjonsfremmende, stimulerende og drepende på innvollsorm.
Fruktene har en avførende virkning.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Innvortes ved hoste, kikhoste, bronkitt, astma, emfysem, nevralgier, revmatiske smerter,
gikt, innvollsparasitter og soppinfeksjoner. Utvortes ved hudproblemer, sår, revmatiske
smerter, saktehelende sår, forbrenninger, vorter, hudutslett, nevralgier, tannpine, cellulitt og
soppinfeksjoner.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner :
Ved bruk av ferdigpreparater med bergflette er det ikke angitt noen bivirkninger, og ingen
interaksjoner med andre medisiner er påvist. Det finnes ingen data når det gjelder bruk av
bergflette under graviditet og amming. Friske bergfletteblad og saften fra bladene inneholder
falcarinol, som kan fremkalle en allergisk kontakteksem med blæredannelser og betennelse.
For spesielt følsomme personer kan en slik allergisk reaksjon være alvorlig.

BLÆRETANG (Fucus vesiculosus)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Blæretang er en slimholdig, salt, kjølig og fuktig urt som er angitt å ha følgende egenskaper:
Nærende, stoffskiftestimulerende, styrkemiddel for skjoldkjertelen, fettbindende,
urindrivende, avførende, slimløsende, mykgjørende, blodsukkersenkende, antirevmatisk,
immunstyrkende, antibiotisk, antibakteriell, virusdrepende, hiv-hemmende,
svulsthemmende, antikoagulerende, betennelseshemmende og antioksidant. Brukes i
lotioner for sin oppmyknende virkning på huden.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kan brukes innvortes ved struma (forstyrrelser av skjoldkjertelfunksjonen som har sin årsak i
jodmangel), hormonubalanser, overvekt og fedme (særlig i tilknytning til hypothyreose),
åreforkalkning, diabetes, HIV-infeksjon, fordøyelsesforstyrrelser, brystkreft, candida, hoste,
forstørrede lymfekjertler, tretthet, tungmetallforgiftning, lavt blodtrykk og revmatisme.
Utvortes brukes blæretang på cellulitt, overvekt, forstuinger, revmatiske smerter og ved
revmatoid artritt.
Rensende og krefthemmende virkning:
Blæretang kan hjelpe til å absorbere og fjerne skadelige kjemiske stoffer, medisinrester,
tungmetaller og radioaktivt strontium-90 fra kroppen, og dermed bidra til å redusere faren
for forgiftning. Urten har en mykgjørende og utrensende virkning på kroppen, og kan være til
hjelp ved forstørrede lymfekjertlene og svulster. Algeekstrakter inneholder også stoffer som
virker hemmende på vekst av kreftceller, en effekt som er godt kjent i tradisjonell kinesisk
medisin. De skal for eksempel være gode til å beskytte mot brystkreft. Forskere i Canada som
har undersøkt den lave forekomsten av brystkreft hos japanske kvinner, mener at dette kan
skyldes jod- og seleninnholdet i tangen som de spiser. Dyreforsøk tyder dessuten på at jod
blir transportert fra blodet til brystkreftceller, hvor det utløser apoptose (dvs. at kreftcellene
ødelegger seg selv).
Annen medisinsk anvendelse av blæretang:
Nyere forskning viser at ekstrakter fra brunalger har antibiotiske egenskaper, og det forskes
mye på polysakkaridene i brunalgene (laminaraner, fukoidaner). De har bl.a. en
antikoagulerende virkning på blodet, og kan muligens få anvendelse mot åreforkalkninger.
Blæretang har ellers ry for å kunne lindre symptomene på revmatisme og revmatisk artritt,
både når den tas innvortes og når den påføres utvortes på betente ledd. Fra Irland er det
beskrevet at hvis man svelger det slimaktige innholdet i blærene på blæretang kan det virke
lindrende ved sår hals.
Moderne forskning antyder at blæretang kan være et alternativ til soyatilskudd for å styrke
kvinners helse. En studie som ble publisert i 2004 rapporterte at kvinner som spise blæretang
erfarte normalisering av korte menstruasjonsperioder og lindring av alvorlig PMS. Blæretang
synes å fremme produksjonen av progesteron når det er for stor produksjon av østrogen.
Brunalger er kilde til alginater:
Det er først og fremst noen av de organiske stoffene i brunalger som i dag er gjenstand for
kommersiell utnyttelse. Det viktigste er alginsyre, som er et gelatinaktig stoff som er
sammensatt av varierende mengder guluron- og mannuronsyre, og som forekommer i
celleveggen hos algene. I Norge utnyttes først og fremst stortare og grisetang til utvinning av
alginater, som er alginsyrens salter. Mange av saltene (natrium-, kalium- og
ammoniumalginat) danner med vann en viskøs oppløsning, og alginatene har etter hvert fått
en lang rekke anvendelser, for eksempel som fortykningsmiddel og stabiliseringsmiddel i
emulsjoner mellom olje og vann. Slike emulsjoner brukes svært mye i f.eks. hudkremer,
tannkremer, maling, trykksverte, som bindemiddel i tabletter og som konsistensgiver i
næringsmidler. Hos tareartene i slekten Laminaria utgjør alginatene fra 20-40 % av
tørrvekten.
Annen bruk av blæretang:
Brunalger benyttes videre til produksjon av tang- og taremel. Dette melet inneholder en lang
rekke livsviktige grunnstoffer (sporelementer) og vitaminer, og brukes derfor mye som
styrkende middel og tilskudd i ernæringen til både folk og dyr.
Kilde: www.rolv.no

EUKALYPTUS (Eucalyptus globosus)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bladekstrakter angis å ha urindrivende, antidiabetisk og svulsthemmende virkning. Den
eteriske oljen har en generelt kjølende effekt på kroppen. Den virker febersenkende,
oppkvikkende og styrkende, og kan klarne og stimulere hjernen, og derved motvirke
døsighet. Oljen er ellers antiseptisk, bakteriedrepende, virushemmende, sopphemmende,
slimløsende, betennelseshemmende, sårlegende, krampeløsende, smertestillende,
blodrensende, urindrivende, nyrestimulerende, antirevmatisk, parasittdrepende,
insektbekjempende, lukthemmende og rødmefremkallende. Eukalyptus virker stimulerende
på blodsirkulasjonen og bidrar til å varme opp kalde ledd.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Bakterie-, virus- og soppinfeksjoner, forkjølelse, influensa, halsinfeksjoner, bronkitt,
lungebetennelse, krupp, katarr, bihulebetennelse og hodepine som skyldes tett nese og tette
bihuler. Ved å løse opp slim lindres tørrhoste og pustebesvær som skyldes astma og bronkitt.
Eukalyptus kan ellers brukes ved tretthet, dårlig konsentrasjon, feber, barnesykdommer
(f.eks. meslinger og vannkopper), urinveisinfeksjoner, kutt, sår, bakterielle hudinfeksjoner,
forkjølelsessår, helvetesild, artritt, revmatisme, verkende muskler og ledd, leddgikt,
forstuinger, innvollsorm, fotsopp og andre soppinfeksjoner. Lindrer smerten eller kløen fra
insektstikk og kan virke insektavskrekkende. Eukalyptus er også brukt i behandlingen av
tropesykdommer som malaria, tyfus og kolera.
Medisinsk bruk av eukalyptusolje:
Den eteriske oljen av eukalyptus er varmende og uttørkende, og har kraftige antiseptiske
egenskaper. Tradisjonelt er oljen brukt medisinsk ved forkjølelse, feber, slangebitt,
revmatisme og muskelsmerter. Den kan brukes i oljeblandinger til massasje og i badeoljer, og
kan anvendes som en luftrenser i badstuer. Oljen har en oppfriskende virkning på
nervesystemet og kan brukes ved tretthet, dårlig konsentrasjon, hodepine og generell
svekkelse.
En fin olje ved luftveisplager:
Eukalyptusolje er særlig god mot infeksjoner i luftveiene, for eksempel forkjølelse, influensa,
bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse og hodepine som skyldes tett nese og tette
bihuler. Den har evnen til å utvide lungenes bronkioler, og er dessuten slimløsende. Derfor er
den fin til inhalasjon ved stor slimproduksjon i luftveiene, og kan også brukes for å behandle
astma.
Eukalyptus ved revmatiske plager:
Eukalyptus er et godt middel til behandling av revmatisme og leddbetennelser, særlig når
man plages av stivhet og når symptomene blir verre i kalde og fuktige omgivelser. Den
betennelseshemmende virkningen bidrar til å få hevelser til å gå ned og til å lindre
muskelsmerter. Eukalyptus virker stimulerende på blodsirkulasjonen og bidrar dermed til å
varme opp kalde og stive ledd. Ved revmatiske plager brukes eukalyptusolje i form av
kompresser, bad, innsmøring og massasje. Eukalyptusolje er en ingrediens i tigerbalsam og
mange andre muskelsalver.
Oljen har antibiotiske egenskaper:
Den eteriske oljen av eukalyptus er et kraftig antibiotikum som kan brukes ved infeksjoner i
urinveiene eller ved underlivsinfeksjoner, for eksempel når det er mye utflod. Oljen anvendes
da i et sittebad. Oljens antibiotiske egenskaper gjør at den også kan være nyttig ved
behandling av hudinfeksjoner og sår, herpes og byller. For å lindre smerte og kløe fra
insektstikk kan oljen påføres direkte på det aktuelle stedet. Oljens sterke, kamferaktig duft
kan dessuten hjelpe til å holde insektene unna. Eukalyptus virker også parasittdrepende og
kan, gjerne i kombinasjon med andre oljer, brukes for å fjerne lus. Oljen er dessuten
sopphemmende, og kan anvendes ved fotsopp og andre soppinfeksjoner. Eukalyptusolje er
fin til desinfisering av rom, særlig ved infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner:
Den eteriske oljen av eukalyptus regnes som ugiftig når den brukes utvortes, men giftig
innvortes (inntak av 3,5 ml ren olje kan være dødelig). Innvortes bruk av eukalyptusolje er
derfor ikke tilrådelig. Hvis oljen skal anvendes innvortes, må det skje med stor forsiktighet, da
selv forholdsvis små doser kan gi ubehag som oppkast og diaré. Brukt utvortes til massasje
bør oljen fortynnes i en baseolje. Den kan i høye konsentrasjoner irritere huden.
Eukalyptusolje må ikke tas innvortes under graviditet. Oljen passer heller ikke for små barn,
og bør ikke brukes i kombinasjon med homeopatisk medisin.

GUARANA (Paullinia Cupana Seed Extract)
Funksjoner:
Paullinia Cupana Seed Extract er utvunnet fra en plante fra Amazonas og brukes primært som
et urtesupplement som angivelig behandler en rekke plager, alt fra diaré til migrene. Det er
også brukt som behandling av overvekt på grunn av sitt koffeinnivå, som er dobbelt så høy
som det som finnes i kaffebønner (Wikipedia). Den fungerer som antioksidant med
antibakterielle effekter, og den høye konsentrasjonen av koffein i guarana har utrensende
effekt på kroppen
Den brukes i hudpleie og antiaging produkter p.g.a. tonende og sammentrekkende
egenskaper, og i behandling av cellulitter. Guarana er brukt til behandling av cellulitter på
grunn av sine teofyllin- og koffein komponenter, ifølge en artikkel publisert i International
Journal of Farmasi. Som en vascoconstrictor, reduserer koffein hudposer og har en
utjevnende effekt. Ved å øke blodstrømmen og gi økt lipolytisk effekt, blokkerer det enzymer
og reduserer triglyseridbrekkasje. Denne anti-inflammatorisk effekten gjør guarana til en
populær ingrediens i øyekremer. Ved å trekke sammen blodårene i det sarte øyeområdet,
kan koffein redusere poser under øynene.Dette er midlertidig, og det er viktig å holde seg
hydrert (drikke vann for å motvirke koffeinets er uttørrende effekter. Denne midlertidige
utjevningseffekten er en grunn til at koffein er en populær ingrediens i anticellulitt kremer.
Men ifølge Health Central, er cellulitt en spesifikk type fettcelle og kan ikke oppløses med en
hudkrem. Dehydreringseffekten av koffein krymper hud og fettceller, og skaper en glattere
utseende, men har ingen varige effekter.
Paullinia Cupana Seed Extract er FDA godkjent og har fått sin GRAS (Generally Recognized As
Safe) rating.
Sikkerhetstiltak : Kvinner som ammer bør ikke bruke guarana, ettersom koffein lett overføres
gjennom morsmelk.
Se også: http://www.helsekostopplysningen.no/Artikler/Forsiktig-med-disse-urtene/

HESTEKASTANJE (Aesculus hippocastanum)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, astringerende (sammentrekkende) på blodårer og slimhinner, blodstillende,
sårhelende, styrker blodåreveggene, øker elastisiteten og reduserer gjennomtrengeligheten i
kapillærårenes vegger, stimulerer blodsirkulasjonen, demper ødemer (opphovninger som
skyldes opphopning av væske), betennelseshemmende, febersenkende, smertestillende,
slimløsende, urindrivende og antioksidant.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sykelig utvidede blodkar som danner åreknuter og hemoroider, skjøre kapillærårer, indre
blødninger, ødemer (væskeansamlinger), forstørret prostatakjertel, kretsløpsforstyrrelser,
årebetennelser, leggsår og eksem på leggene som skyldes for dårlig blodomløp, forstuinger,
strekkskader, venøse sår, frostknuter, gikt, revmatisme, nevralgier, hoste, kikhoste, bronkitt,
feber, malaria, diaré, dysenteri, munnsår og tannkjøttbetennelse.
Hestekastanje styrker blodårene:
Selv om blader, bark og blomster har vært en del brukt i tradisjonell urtemedisin, er det de
store, glinsende brune nøttene til hestekastanje som er av størst interesse. Fra dem utvinnes
en ekstrakt som er et godt hjelpemiddel for å styrke veggene i blodårene slik at
blodgjennomstrømningen fra venene i leggene tilbake til hjertet bedres. Tørkede frø av
hestekastanje inneholder 3-6% av en blanding av triterpen-saponiner som med et fellesnavn
kalles aescin (noen ganger forkortet til escin). Det er aescin som regnes som
hovedvirkestoffet bak ekstraktens evne til å styrke venene og kapillærårene, og
standardiserte ekstrakter som lages av frøene har normalt mye høyere konsentrasjoner av
aescin (vanligvis 16-20%) enn nøttene i naturlig tilstand.
Det er anslått at 10-15 % av voksne menn og 20-25 % av voksne kvinner lider av svakhet i
venene og medfølgende åreknuter og opphovnede ankler. Vanlig behandling ved slike plager
er elastiske støttestrømper og vanndrivende medisiner. Å bruke ekstrakt av hestekastanjefrø
i tillegg, kan bidra vesentlig til å lindre de plagene som følger med denne tilstanden. Det
demper følelsen av å ha tunge legger, nattlige leggkramper, kløe og opphovning. Rundt om i
Europa har bruk av hestekastanjeekstrakt blitt den viktigste behandlingen for kronisk
venesvakhet, åreknuter og skjøre kapillærårer, og blir noen ganger dessuten brukt for å
dempe opphovninger etter kirurgiske inngrep. Selv om også hemoroider er opplistet som en
plage der hestekastanje kan brukes, er dette basert på historisk bruk og ikke så mye på
moderne kliniske undersøkelser. Preparater for utvortes bruk som inneholder virkestoffet
aescin, blir bl.a. brukt til behandling av opphovninger etter skader.
Aescin virker altså først og fremst styrkende på veggene i vener og kapillærårer. Dette
fremmer transporten av blodet tilbake til hjertet, og demper ødemer (væskeansamlinger)
som ofte ses på anklene og leggene. Denne ødemdempende virkningen fremmes også ved
aescinets evne til å hjelpe til med oppsamling av væske fra omkringliggende vev og føre den
tilbake til kapillærårene. Hestekastanje kan ellers bidra til å fjerne slaggprodukter fra
bindevevet ved at urten gjør lymfevæsken mer lettflytende. Urten løser ikke opp selve
slaggproduktene som finnes deponert i bindevevet, det kan andre planter som man
foreskriver sammen med hestekastanje gjøre. Eksempler på slike planter er bjørk (Betula sp.),
persille (Petroselinum crispum) og løvetann (Taraxacum officinale).
Klinisk forskning har vist at aescin også kan virke beskyttende på skjøre kapillærårer ved å
senke aktiviteten til tre enzymer (beta-N-acetylglukosaminidase, beta-glukuronidase og
arylsulfatase) som bryter ned proteoglykaner, molekyler som gir styrke til blodåreveggene.
Forskere har rapportert at blodverdiene av disse tre ødeleggende enzymene er mellom 60 og
120 % høyere hos personer med åreknuter enn hos de som ikke lider av denne plagen. I
tillegg demper aescin virkningen av de ødeleggende enzymene elastase og hyaluronidase,
som det er funnet høye verdier av hos personer med kronisk venesvakhet.
Innvortes brukes hestekastanje vanligvis i form av standardiserte ekstrakter som inneholder
16-20 % aescin i en mengde på 300 mg (tilsvarende 50 mg aescin), fordelt på to til tre inntak
daglig. Utvortes brukes en gelé eller krem som inneholder 2 % aescin, og som påføres de
berørte områdene tre til fire ganger daglig inntil man opplever demping av opphovningene.
Aescin har også betennelseshemmende virkning og demper hevelser når det påføres utvortes
på forstuinger og strekkskader. Når naturleger foreskriver hestekastanje, kombinerer de ofte
middelet med andre styrkemidler for hjertekarsystemet, som hagtorn (Crataegus monogyna),
tempeltre (Ginkgo biloba), vitamin C og druekjerneekstrakt, som alle bidrar til å styrke
kollagenet i blodårene. Vær oppmerksom på at forstyrrelser i blodomløpet kan være tegn på
alvorligere forhold, f.eks. et svakt hjerte. Det er derfor viktig at man konsulterer lege for å
finne ut hva som er problemet før man begynner med selvmedisinering med hestekastanje
eller andre urter.
Anvendelse og dosering av blomster, blad og bark av hestekastanje:
Avkok av blad og bark av hestekastanje kan brukes mot diaré og hemoroider, og som et
hosteremedium til behandling av bronkitt og kikhoste. Man bruker én teskje finhakkede
blader til en kopp kokende vann, og siler fra urten etter 5-10 minutter. Som et hostemiddel
kan man drikke én kopp mellom måltidene 2-3 ganger daglig. Ved diaré tar man ½ teskje
finhakket eller grovmalt bark per kopp kaldt vann, koker det opp og siler etter 5-10 minutter.
Drikk én kopp mellom måltidene 2-3 ganger om dagen. En te laget av bladene eller barken
har også vært brukt innvortes til behandling av feber som kommer og går, malaria og
dysenteri, og utvortes til behandling av lupus og hudsår. På samme måte som nøttene,
anvendes barken også som styrkemiddel for blodårenes vegger og for dermed å minske
kapillærårenes permeabilitet (gjennomtrengelighet). Avkok av bark og blad virker
sammentrekkende, og kan derfor brukes utvortes på åreknuter. Et slikt avkok kan også
brukes som gurglevann ved munnsår og tannkjøttbetennelse. Friske blad som ble dampet i
kokende vann, er blitt brukt som omslag på kvestelser. Også ekstrakter eller avkok laget på
blomstene har astringerende egenskaper. Et alkoholekstrakt av blomstene, ofte med
tilsetning av vinrute (Ruta graveolens) og rosmarinblader (Rosmarinus officinalis), er blitt
brukt til inngnidning mot revmatisme, isjias og gikt. Stoffet aesculin i hestekastanje har en
evne til å absorbere skadelige UV-stråler, og urten kan derfor anvendes som en bestanddel i
solbeskyttelsesmidler. Hestekastanje har tradisjonelt et godt ry som middel for å dempe
smerter og betennelser ved artritt og revmatisme. Noen mener at bare det å ha en
hestekastanjenøtt i lomma kan beskytte mot og helbrede revmatisme og gikt. Man kan også
ligge med kastanjen i hånda om natta eller ha den under hodeputa.
Hestekastanje som homeopatisk middel:
Det homeopatiske middelet Aesculus lages av friske, modne, skrelte og finhakkede
hestekastanjer som trekkes i alkohol. Middelet virker først og fremst på venene i endetarmen
og bekkenområdet, og er derfor fint ved hemoroider. Aesculus D6 brukes hvis sviende og
stikkende smerter og kløe i endetarmen plager pasienten. Oppblåsthet i tarmen kan
forekomme, med kolikksmerter og illeluktende gass. Andre symptomer kan være en følelse
av at man er oppfylt, eller ømhet i leveren. Symptomene kan forverre seg for eksempel under
en menstruasjon, og de er alltid sterkere etter en tarmtømming (som er plagsom), en lengre
spasertur eller hvis man har stått lenge. Middelet Aesculus D6 brukes også ved åreknuter.
Advarsler/kontraindikasjoner: Utvortes bruk av produkter med aescin er kjent for å kunne gi
utslett hos enkelte. Bruk ikke slike produkter på åpne sår eller forbrenninger.

Methylsilanol Mannuronate - Et tang derivat
Funksjoner: Methylsilanol Mannuronate er et organisk derivat av tang som binder
fuktigheten i huden og derfor har oppstrammende og styrkende effekt på huden. Det er ofte
brukt i spawraps og behandlinger, men er nå også sett i mange skjønnhetsprodukter og hud
kremer. Sjøalgen i Methylsilanol Mannuronate har langvarige fuktighetsgivende egenskaper
som hjelper å bekjempe forringelse av kollagen og elastin fiber, gir huden oppstrammende
egenskaper. Også kjent for å bekjempe frie radikaler.
Methylsilanol Mannuronate er også kjent for å opptre som en antioksidant til å aktivt hindre
for tidlig aldring. In vitro studier har vist at Methylsilanol Manurronate normaliserer cellenes
stoffskifte, er en vev regenerator og er hjelpemidler i reduksjon av cellulitter (Kilde). Tang har
også blitt vist seg å ha avgifte egenskaper.
Sikkerhetstiltak / Bivirkninger: Methylsilanol Mannuronate regnes som en sikker ingrediens i
hudpleieprodukter og er organisk og naturlig. Ingen studier ble funnet å vise noen uønskede
bivirkninger.

PEPPERMYNTE (Mentha x piperita)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Fordøyelsesfremmende, appetittvekkende, galledrivende, kvalmedempende,
brekningshemmende, tarmgassdempende (karminativ), sammentrekkende, bedøvende,
betennelseshemmende, antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende,
avkjølende, åreutvidende, smertestillende, krampeløsende, beroligende, slimløsende,
urindrivende, svettedrivende, menstruasjonsregulerende, hostedempende og friskt rensende
på hud og slimhinner. Psykisk oppløftende, avslappende og nervestyrkende.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig fordøyelse, magesmerter, tarmgass, gallestein og andre gallesykdommer,
leversykdommer, kvalme, brekninger, forstoppelse, diaré, nervøs mage,
tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, ulcerøs kolitt, Crohn’s sykdom, tarmkolikk,
syreoverskudd, luftrørskatarr, sår hals, bihulebetennelse, nesekatarr, forkjølelse, influensa,
hoste, astma, bronkitt, slimhinnebetennelser i munnhulen, tannkjøttbetennelse, dårlig ånde,
tannpine, øreverk, herpessår, feber, hetetokter, leddbetennelse, senebetennelse,
fibromyalgi, hevelser, blåmerker, åreknuter, urinsyregikt, revmatisme, gikt, muskel- og
skjelettplager, kløe, hodepine, migrene, sjokk, nevralgier, generell svekkelse, mental og fysisk
tretthet.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner: Peppermynte regnes som en trygg urt å bruke i
form av te, men på grunn av et relativt høyt innhold av garvestoffer i urten, bør langvarig og
sammenhengende bruk av peppermynte unngås. Den muskelavslappende virkningen av
peppermynte kan gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet,
noe som kan føre til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann. Derfor
bør personer som lett får halsbrann unngå peppermynte, da den kan forverre plagene.
Utvortes bruk av peppermynteolje eller mentol regnes også som trygt, men høye
konsentrasjoner kan gi kløe, utslett og hodepine, og enkelte er hypersensitive for urten.
Ved inhalasjon av damp med peppermynte må øynene holdes lukket. Ikke bruk eterisk olje av
peppermynte hvis du lider av epilepsi eller andre nerveforstyrrelser. Den eteriske oljen av
peppermynte må heller ikke brukes av gravide og ammende, da den bl.a. kan redusere
melkeproduksjonen. Peppermynteolje skal ikke brukes sammen med homeopatiske midler.

RINGBLOMST (Calendula officinalis)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), antiseptisk, desinfiserende, betennelseshemmende,
bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, smertestillende, lett krampeløsende,
reduserer muskelspenninger, blodstillende, sårhelende, sirkulasjonsfremmende,
svettedrivende, leverstyrkende, galledrivende, febersenkende, beroligende,
blodtrykksenkende, bløtgjørende, urindrivende, avførende, blodrensende, avgiftende og
menstruasjonsregulerende. Ringblomst kan ha en østrogenlignende effekt. Urten har også
vært brukt som hårmiddel.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hudbetennelser, utslett, eksem, kløe, sår, hudbetennelser, betennelse og eksem i
endetarmsåpningen, vorter, liktorner, hard hud under føttene, kviser, spedbarnsutslett, store
hudporer, svarte prikker, herpes, skabb, frostknuter, byller, føflekker, skrammer, kutt,
skrubbsår, sprukne lepper, tannkjøttbetennelse, blødninger (f.eks. neseblødning), brannsår,
leggsår, liggesår, åreknuter, hemoroider, blåmerker, forstuinger, solbrenthet, insektstikk,
soppinfeksjoner som fotsopp, trøske i munnen og ringorm, bleieutslett, forkjølelsessår,
betennelser i lymfeknuter, neglerotsbetennelse, såre brystvorter etter amming, magekatarr,
magesår, sår på tolvfingertarmen, tykktarmskatarr, forstoppelse, diaré, dysenteri, galle- og
leversykdommer, forsinket menstruasjon, menstruasjonssmerter, høyt blodtrykk, astma,
hoste, halsinfeksjoner, hjertebank, søvnløshet, angstfornemmelser og øreverk. Et avkjølt
uttrekk kan brukes som øyevann ved såre øyne, øyebetennelse og bindehinnekatarr.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner: Ringblomst regnes som helt ugiftig. Urten har
ved normal bruk ingen bivirkninger, men kan forårsake allergiske reaksjoner hos personer
som er sensitive for andre arter i kurvplantefamilien.
Rapporter om overfølsomhet for ringblomst er svært sjeldne. Ingen interaksjoner med
legemidler er kjent. Ringblomst er tradisjonelt kjent for å påvirke menstruasjonssyklusen. En
livmorstyrkende effekt er rapportert, og innholdet av triterpenoider er rapportert å være
effektiv som sædcelledrepende og abortfremkallende middel. I mangel på data omkring
urtens giftighet, blir innvortes bruk av ringblomst av enkelte frarådd for gravide, men denne
advarselen regnes som temmelig spekulativ. Ringblomst regnes som trygg å bruke under
amming. Når ringblomst brukes innvortes, kan urten forsterke den beroligende virkningen av
medisiner mot angst og søvnvansker. Derfor bør man utvise forsiktighet ved kjøring hvis man
inntar ringblomst sammen med slike preparater.

ROSMARIN (Rosmarinus officinalis)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Appetittstimulerende, galledrivende, leverstyrkende, fordøyelsesfremmende,
magestyrkende, krampeløsende på mage og tarm, luftdrivende, urindrivende,
svettedrivende, smertestillende, sirkulasjonsfremmende, menstruasjonsøkende,
blodtrykksøkende, antiseptisk, rensende, bakteriedrepende, soppdrepende, forfriskende,
oppkvikkende, stimulerende, nervestyrkende, antidepressiv, astringerende, sårlegende,
hudirriterende, fremmer arrdannelse, betennelseshemmende, hjertestyrkende,
hårstyrkende, antirevmatisk og antioksidant.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fordøyelsesbesvær (særlig når de er knyttet til angst), forstoppelse, diaré, oppblåsthet,
kolikk, tykktarmsbetennelse, leverproblemer, hepatitt, gulsott, gallesteinsproblemer,
revmatisme, gikt, artritt, isjias, podagra, muskelspenninger, muskelsmerter, leddsmerter,
forstuvinger, aldrende hud, fet hud, akne, flass, fett hår, åreknuter, dårlig blodomløp,
besvimelser, væskeansamlinger i kroppen, ødem, cellulitt, hodepine, migrene,
sparsommelige menstruasjonsblødninger, menstruasjonssmerter, lavt blodtrykk, høyt
kolesterolinnhold, Alzheimers sykdom, grå stær, hoste, forkjølelse, bronkitt,
bihulebetennelse, astma, stress, dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjonsevne, forvirring,
depresjon, apati, nervøs utmattelse, tretthet, ubesluttsomhet og utbrenthet.
Kulinarisk og medisinsk bruk av rosmarin:
Som krydder i matlagingen virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende,
galledrivende og krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til fete
matretter, og kan anvendes i mange forskjellige krydderblandinger. Friske skudd kan
anvendes i eddik, vin eller olivenolje for å gi rosmarinsmak til sauser og marinader. Brukt som
te har urten i tillegg til sin fordøyelsesfremmende virkning også en urindrivende og
krampeløsende effekt, den styrker hjertet og kapillærårenes vegger og høyner et lavt
blodtrykk. Rosmarinte kan også brukes til å bade betente og vanskelig helende sår. Te til
utvortes bruk må gjerne være noe sterkere enn den som skal drikkes.
Eterisk olje av rosmarin:
En eterisk olje av rosmarin utvinnes ved dampdestillasjon av blomstertoppene og bladene.
Selv om rosmarin nå dyrkes over hele verden blir det meste av oljen produsert i Marokko,
Frankrike og Spania. Oljen har en sterk, litt kamferaktig, varm, ren og forfriskende duft, og er
kjent for sin sterkt antiseptiske og stimulerende effekt. Den har også en svakt bedøvende og
regulerende virkning på både kropp og psyke. Psykisk har rosmarinoljen både en
oppkvikkende og antidepressiv virkning. Den fremmer en god hukommelse, øker selvtilliten
og er fin ved overdreven tankevirksomhet, eller hvis man tviler på sine handlinger.
Rosmarinoljen er gunstig for dem som lider av kroniske lungelidelser. Med sin antiseptiske og
styrkende virkning kan den brukes for å behandle forkjølelse, influensa og hoste. Den er en
av de viktigste giftrensende oljene og kan gjerne kombineres med lavendel og einer som en
massasjeolje for å rense lymfesystemet. Det kan bidra til å reduserer væskeansamlinger i
kroppen, lindre cellulitt og åreknuter.
Rosmarin virker svakt smertestillende uten å virke sløvende. Urten kan derfor brukes ved
forstuvinger, forstrekninger, revmatiske lidelser og leddgikt, og inngår ofte i linimenter mot
gikt. Rosmarinolje virker menstruasjonsøkende, men bidrar også til å lindre
menstruasjonssmerter og normalisere menstruasjonssyklusen. Med sin antiseptiske,
krampeløsende og luftdrivende virkning kan rosmarinoljen også være bra ved
fordøyelsesplager som forstoppelse, kolikk, mye tarmgass, mage- og tarmkatarrer og
generelle magesmerter. Oljen stimulerer leveren og galleblæren.
Rosmarin i hudpleiemidler:
Brukt i hudpleiemidler virker rosmarinolje rensende og stimulerende. Ved uren hud, eller
moden hud som samtidig er trett og blek, kan en liten mengde rosmarin være til hjelp. Oljen
benyttes også som tilsetning til muskelbalsam og massasjeoljer hvor den har en fin virkning
på stive og ømme muskler. Rosmarin har tradisjonelt vært viktig for behandling av hår- og
hodebunnsproblemer, og har ry for å gjøre grått hår mørkere. Urten motvirker flassdannelse
og hårtap, og er et parasittmiddel som kan fjerne lus og skabb. Rosmarin brukes derfor mye i
hårprodukter som sjampoer og skyllevann. Rosmarin var en av de opprinnelige ingrediensene
i eau de cologne.
Rik på antioksidanter: Rosmarin inneholder omkring et dusin forskjellige antioksidanter som
er i stand til å uskadeliggjøre frie radikaler. Antioksidantene bidrar til å senke
aldringsprosessen i cellene. Urten inneholder også stoffer som kan være nyttige mot grå
stær.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner: Rosmarinblad bør ikke anvendes
behandlingsmessig under graviditet, men det regnes for trygt også for gravide å bruke
rosmarin i matlagingen. Ettersom rosmarin øker blodsirkulasjonen, bør kvinner med allerede
rikelig menstruasjonsblødning bruke urten med forsiktighet.
Eterisk olje av rosmarin må ikke brukes under svangerskapet eller hvis du har høyt blodtrykk.
Folk med epilepsi må være forsiktig med rosmarin, da urten inneholder kamfer, en eterisk
olje som er kjent for å kunne forårsake krampetrekninger.

RUSKUS (Ruscus aculeatus)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Venestyrkende, blodåresammentrekkende, betennelseshemmende, urindrivende, svakt
avførende, svettedrivende og febersenkende. Disse egenskapene gjør at ruskus hjelper til å
bedre blodsirkulasjonen i hender og føtter, dempe ødemer i legger og føtter, dempe
opphovninger som skyldes artritt og revmatisme, og redusere ubehag knyttet til åreknuter og
hemoroider.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kronisk venøs insuffisiens (nedsatt blodsirkulasjon gjennom venene, særlig i leggene),
leggkramper, hemoroider, åreknuter, vatersott (ødem), årebetennelser, frostknuter, gulsott,
ortostatisk hypotensjon (et fall i blodtrykket når man reiser seg raskt fra en sittende eller
liggende posisjon, og som forårsaker svimmelhet), nyrestein, blærestein, urinsyregikt,
revmatisme og leddgikt.
Ruskus har gunstig effekt på venekretsløpet:
På 1950-tallet ble det oppdaget at rotstokken til ruskus kunne ha en positiv effekt ved
problemer knyttet til venesirkulasjonen, og at urten kunne være brukbar til å behandle
sirkulasjonsproblemer som ødemer og åreknuter. De to franske forskerne Lapin og Sannié
isolerte en blanding av to steroide saponiner fra rotstokken til ruskus, og kalte dem
ruscogenin og neoruscogenin. Stoffene ble funnet å virke betennelseshemmende og
sammentrekkende på blodårer. Ruskus motvirker økt spenning i venene og bidrar til at
venene tar imot væske fra vevet. Disse egenskapene har ført til den moderne bruken av
urten som støttebehandling ved kronisk venøs insuffisiens (nedsatt blodsirkulasjon gjennom
venene, særlig i leggene), hemoroider og åreknuter. Siden urtens virkning særlig er knyttet til
venesystemet, kan ruskus anses som et spesifikt middel for venene. Ruskus brukes helst i
form av ferdigprodukter, og urten finnes i preparater både for innvortes og utvortes bruk.
Hos unge som har foreldre som lider av åreknuter, kan ruskus brukes forebyggende for å
forhindre lokale skader på åreveggene og til å bevare elastisiteten i blodårene. Til
forebygging mot trombosedannelse og åreknuter, har man et pålitelig middel i ruskus. Et
konsentrat av rotstokkene til ruskus egner seg også som middel til gjenoppbygging av
utvidede blodårer. Hvis man i to til tre måneder om året tilsetter noen dråper
ruskuskonsentrat til morgen- og kveldsdrikken, kan de ubehagelige følgene av åreknuter og
hemoroider til en stor grad lindres eller forhindres.
Ruskus er i Europa populær å bruke blant kvinner som har ubehag og smerter som skyldes
dårlig blodsirkulasjon i leggene, som har en følelse av tunge ben, også kjent som urolige ben
syndrom («restless legs»). Ruscus er en særlig god urt for personer som står og går mye i
løpet av dagen, og som opplever opphovninger om natten.
Den tyske Kommission E har godkjent at ekstrakter av ruskus kan brukes ved plager knyttet til
venøs insuffisiens, som smerter og tunghet i leggene, i tillegg til ved leggkramper, kløe og
opphovning, og som støttebehandling ved plager med hemoroider, som kløe og en
brennende følelse. På tilsvarende måte har European Scientific Cooperative on Phytotherapy
(ESCOP) anbefalt tørre eller flytende ekstrakter av tørkede, hele eller oppdelte rotstokker
som støttebehandling for symptomer knyttet til venøs insuffisiens og hemoroider.
Ruskus virker styrkende, men samtidig avslappende på blodårene. Urten er særlig effektiv til
å lindre den kløende og brennende følelsen til hemoroider, men er også blitt anvendt ved
andre plager. Det er gjort en god del vitenskapelige studier med ruskus, og her gjengis
resultatene av noen av dem.
Vitenskapelige studier med ruskus:
Kronisk venøs insuffisiens: I 2003 fullførte 56 kvinner som led av kronisk venøs insuffisiens en
studie hvor de ble gitt 72-75 mg av en tørrekstrakt av ruskus røtter og rotstokker daglig i 12
uker. En annen gruppe på 54 kvinner fikk narremedisin (placebo). Målinger av leggvolumet
(indikasjon på ødemer) og andre symptomer ble evaluert etter 4, 8 og 12 ukers behandling.
Alle parametrene forbedret seg hos ruskus-gruppen, men var uforandret hos placebogruppen.
Forfatterne konkluderte med at pasientene tålte ruskus godt og at behandlingen
var effektiv ved milde til moderate stadier av kronisk venøs insuffisiens.
I en langtidsstudie som ble publisert i 1991 og som omfattet 141 pasienter med kronisk venøs
insuffisiens, tok en gruppe 3 kapsler med ruskusekstrakt to ganger daglig i fire uker, og så 2
kapsler to ganger daglig i åtte uker. Hos alle pasientene som inntok ekstrakten var det en
reduksjon i ankel- og leggvolumet etter 13 uker, mens pasientgruppen som fikk placebo
erfarte at volumet økte. Forfatterne konkluderte med at reparasjonen av venene var en
prosess som gikk sakte, og som ikke var ferdig ved enden av studien.
Åreknuter: Kliniske studier utført i Tyskland har vist at en krem med ruskus som smøres på
leggene kan dempe opphovning av åreknuter under graviditet. Forskerne fant at ved å påføre
en krem som inneholdt ruscogenin samtidig som man brukte støttestrømper, resulterte i en
gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene med 2,1 mm under graviditeten. Når man bruke
bare støttestrømper, resulterte det i en utvidelse på 3,4 mm, og hvis man verken brukte
kremen eller støttestrømper ga det en gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene på 4,5 mm.
Med andre ord eliminerte ikke behandlingen åreknutene fullstendig, men en kombinasjon av
ruskuskrem og støttestrømper reduserte utvidelsen av åreknutene med halvparten, og blod
som ble ledet bort fra dem med 90 %.
Hemoroider: Hemoroider er åreknuter rundt eller nær anus. Franske forskere ga et
ruskuspreparat til 124 personer med hemoroider. De tok 6 kapsler daglig i tre dager, fulgt av
4 kapsler daglig i fire dager. Ved å bruke standard mål for hemoroidesymptomer, ga bruk av
urten signifikant smertelindring.
Lymfeødem: Lymfe er en væske som sirkulerer i kroppen og inneholder hvite blodceller som
bekjemper infeksjoner. Hvis lymfeårene skades kan lymfedrenasjen bli blokkert, og
overskudd av væske samler seg og forårsaker opphovninger og ubehag. Når lymfekjertler blir
fjernet fra underarmen som del av brystkreftoperasjoner, er lymfeødem en vanlig bivirkning.
Franske forskere ga væskedrenerende armmassasje (en standard terapi) til 57 kvinner som
hadde utviklet lymfeødem etter brystkreftoperasjon. I tillegg tok kvinnene daglig enten et
ruskuspreparat eller placebo. Etter 3 måneder hadde gruppen som hadde fått ruskus
signifikant mindre opphovning i armen enn de som fikk placebo.
Ortostatisk hypotensjon: Ortostatisk hypotensjon (et fall i blodtrykket når man reiser seg
raskt fra en sittende eller liggende posisjon, og som forårsaker svimmelhet) og hovne ankler
er vanlige problemer hos en stor del av befolkningen, inklusive eldre og personer med
kronisk tretthetssyndrom, diabetes eller Parkinsons sykdom. Ruskus øker styrken i årene,
reduserer oppsamling av blod i leggene og styrker den glatte muskulaturen i åreveggene.
Derved opprettholdes en bedre blodsirkulasjon. I motsetning til skolemedisinske preparater
som brukes ved ortostatisk hypotensjon, forårsaker ikke ruskus høyt blodtrykk når man sitter
eller ligger.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner:
Produkter med ruskus for utvortes bruk kan virke irriterende på betent hud. Hvis det skjer,
kan man bruke en ringblomstsalve på det aktuelle hudområdet. Ruskus må ikke brukes av
personer med høyt blodtrykk. Selv om ingen alvorlige interaksjoner med andre medisiner er
rapportert, er det trolig at ruskus kan påvirke effekten av enkelte blodtrykksmedisiner og
medisiner som brukes ved godartet prostataforstørring. Å kombinere MAO-hemmere med
ruskus kan føre til økt blodtrykk.

TE (Camellia sinensis)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Antioksidant, astringerende (sammentrekkende), urindrivende, svettedrivende,
blodstillende, katarrdempende, bakteriehemmende, virushemmende, slimhinnebeskyttende,
fordøyelsesfremmende, leverbeskyttende, nervestyrkende, blodtrykksenkende,
kolesterolsenkende, stimulerende, slankende og krefthemmende.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Astma, allergi, bronkitt, katarrer, bihulebetennelse, forkjølelse, influensa, herpes, kreft, diaré,
dysenteri, øyesykdommer, feber, tretthet, hepatitt, artritt, leddbetennelse, overvekt, sår,
munnsår, tannkjøttbetennelse, blødende tannkjøtt, plakkdannelse på tennene, tannråte,
dårlig ånde, neseblod, irriterte øyelokk, Sjögrens syndrom, insektstikk, hevelser, solbrenthet,
høyt kolesterol, høyt blodtrykk og diabetes. Forebyggende mot hjerteinfarkt, blodpropp og
hjerneslag.

Te har astringerende virkning:
Te virker sammentrekkende (astringerende) og kan brukes mot infeksjoner i
fordøyelsessystemet ved at den strammer opp slimhinnene i magetarmkanalen. Sterk te som
er avkjølt kan brukes som helbredende vann til sår, som munnvann ved munnsår,
tannkjøttbetennelse og blødende tannkjøtt, og i nødstilfelle (eller i mangel av bedre midler)
også på mindre brannsår. Pulverisert te ble en gang brukt som snus for å stoppe neseblod.
Brukt på kompresser eller som vaskevann kan te lindre irriterte øyelokk, insektstikk, hevelser
og solbrenthet. Koffeinet i te kan lindre hodepine, men ikke like effektivt som kaffe.
Forskning viser at grønn te er mye sunnere enn svart te.

Andre medisinske virkninger av grønn te:
Noen mener at grønn te har evne til å senke det dårlige blodkolesterolet, men her mangler
det ennå god dokumentasjon på at dette virkelig stemmer. Forskere har dessuten funnet at
personer som inntar store mengder med grønn te har lavere verdier av bestemte
leverenzymer i blodet, noe som kan tyde på at grønn te kan beskytte mot leverskader.
For personer med diabetes, vil ekstrakter av grønn te undertrykke dannelsen av noen
blodproteiner som kan forårsake at små blodårer svulmer opp og lekker. Grønn te vil også
holde sukkeret borte fra blodet ved å hemme enzymer i munnen og tarmene som bryter ned
karbohydrater til enkle sukkerarter.

Grønn te og tannhelse:
Også for tannhelsen kan grønn te virke positivt. I tillegg til å inneholde en rekke
antibakterielle stoffer som kan bekjempe mikroorganismer og infeksjoner, vil polyfenolene
beskytte mot plakkdannelse på tennene. Grønn te vil derfor kunne være en god beskytter
mot tannråte og sykdommer i munnen, noe som kan forsterkes ved at urten også inneholder
noe fluor. Journal of the Japanese Society of Food Science and Technology har rapportert at
grønn te dessuten kan dempe veksten av bakterier som gir dårlig ånde.
Anvendelse og dosering av grønn te:
Så sett tekjelen på plata og trekk deg en kopp grønn te! Selv om du ikke har den grønne teen
som favorittdrikk, viser de vitenskapelige dataene at de mange helbredende og beskyttende
egenskapene til denne teen ikke bør ignoreres. Grønn te er temmelig bitter, men den bør
ikke unngås av den grunn. Det er lett å venne seg på denne teen, og hvis man lar det kokende
vannet ”hvile litt” før man heller det over tebladene, og lar teen trekke bare en kort stund, vil
det hjelpe til å redusere bitterheten.
Studier foreslår tre kopper grønn te (tilsvarende 240 til 329 mg polyfenoler) daglig for å
beskytte mot kreft. Andre forskere mener at man må innta så mye som 10 kopper for å
oppnå en gunstig effekt. Tabletter og kapsler som inneholder standardiserte ekstrakter av
polyfenoler fra grønn te er tilgjengelig. Grønn te kan også brukes i form av kremer eller
kompresser.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner:
Både grønn og svart te kan nytes like trygt som kaffe. På samme måte som med kaffe, vil
inntak av for store mengder imidlertid kunne medføre mageplager, kvalme, halsbrann, økt
mengde magesyre, irritabilitet, nervøsitet og søvnproblemer. Andre bivirkninger (gjelder ved
inntak av svært store doser) kan være høyt blodtrykk, hjertebank og uregelmessig
hjerterytme.

Ettersom te stimulerer produksjonen av magesyre, anbefales det ikke til dem som har
magekatarr eller magesår. Te kan også bidra til forstoppelse (særlig hos eldre mennesker), og
hindre opptaket av jern og sink. Dette er verdt å merke seg for kvinner i fruktbar alder, og de
som er gravide. Grønn te bør heller ikke drikkes av de som er hypersensitive for urten, eller
som lider av nyrebetennelser, søvnløshet, sykdommer knyttet til hjertekarsystemet eller som
har økt trykk på øyet.
Grønn te kan forhindre at man får influensa, men hvis influensaen har slått ut bør man slutte
å drikke grønn te til symptomene har gitt seg. Man bør ikke drikke grønn te den nærmeste
timen etter at man har inntatt andre urteteer eller medisiner. Dette for å unngå fortynning
av urteteen i magen eller at den grønne teen skal interferere med medisinene. Løseligheten
til medisiner kan hemmes av garvestoffene i grønn eller svart te. Dessuten bør man ikke
drikke grønn te hvis man bruker ginseng regelmessig, da grønn te kan redusere effekten av
ginseng. Det er ikke kjent at svart te har samme virkningen. Hvis du er gravid eller ammende,
bør du bruke bare mindre mengder grønn te.
Personer som inntar monoamine oxidase hemmere (MAO-hemmere) eller blodfortynnende
midler skal ikke bruke grønn te i medisinske doser. Teen inneholder vitamin K som motvirker
den blodfortynnende effekten av warfarin (Marevan) . Noen medisiner øker den
stimulerende virkningen av koffeinet som finnes i grønn te. Kombinasjonen av grønn te (eller
andre drikker som inneholder koffein) og medisiner kan derfor føre til overstimulering og
søvnproblemer.

TROLLHASSEL (Hamamelis virginiana)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), stopper indre og ytre blødninger, avkjølende,
smertedempende, demper opphovninger, kløedempende, betennelseshemmende,
blodårestyrkende, sirkulasjonsfremmende, desinfiserende, uttørkende, bakteriehemmende,
sopphemmende, virushemmende, parasitthemmende og styrkende. Trollhassel er en
antioksidant.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Utvortes: Åreknuter, hemoroider, lokale betennelser i hud og slimhinner, blødninger (bl.a.
neseblod), kutt, sår, insektstikk, kløe, opphovninger, såre øyne, utflod, brannsår, solbrenthet,
forbrenninger fra brennesle og andre planter, liggesår, blåmerker, forstrekninger,
forstuinger, bloduttredelser, rødt utslett, kløende eksem, verkende muskler, såre og trette
øyne, øyekatarr, halsbetennelser, sprukken og solbrent hud, skrammer, hevelser,
munninfeksjoner, sår hals og såre brystvorter.
Innvortes: Åreknuter, årebetennelser, hemoroider, indre blødninger (bl.a. blødninger fra
magetarmsystemet, kraftig og smertefull menstruasjon, og livmorblødninger utenom
menstruasjonen), diaré, dysenteri, tykktarmskatarr, katarr i luftveiene og lungetuberkulose.
Homeopatmiddelet HAMAMELIS brukes ved svake, betente vener og blødninger, åreknuter,
frostknuter, blåmerker, sårhet, neseblødninger, svekkelse etter blodtap når en betent vene
sprekker, og ved depresjon.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner :
Ingen bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er rapportert ved bruk av
trollhassel i foreskrevne doser. Ingen advarsler er gitt i forbindelse med utvortes bruk, heller
ikke under graviditet og amming. Noen få svært sensitive personer kan imidlertid oppleve
hudirritasjoner.

ÅKERSNELLE / KJERRINGROKK (Equisetum arvense)
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Nærende, astringerende, mildt urindrivende, styrkende på urinveiene, øker elastisitet og
motstandskraft i bindevev og hud, styrkende for negler og hår, bidrar til å fjerne hvite flekker
fra neglene, regulerer fettstoffene i huden, styrker beinveksten, fremskynder
koaguleringsprosessen og virker dermed blodstillende og sårhelende. Videre
immunstyrkende, blodrensende, antibakteriell, sopphemmende, betennelseshemmende,
smertestillende, svettedrivende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende,
galledrivende, øker opptaket av kalsium, slimhinnestyrkende, slimløsende, hostedempende
og styrker kapillærårenes vegger.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveisinfeksjoner, blærekatarr, steiner i urinveiene, betennelse i prostatakjertelen,
godartet forstørrelse av prostatakjertelen, urinsyregikt, blødninger (inkl. neseblødning), kutt,
skrubbsår, saktehelende sår, verkesår, langsomt legende forstuinger og brudd, osteoporose,
frostknuter, munnsår, blødende tannkjøtt, sår hals, lungelidelser, tuberkulose, blodig hoste,
brystsykdommer som emfysem, dårlig fordøyelse, tramkatarr, gallestein, gulsott, sprø og
skjøre negler, livløst og matt hår, slapphet, anemi, irritert hud, akner, fotvorter, melkeutslett,
eksem, hemoroider, muskelsmerter, revmatisme, gikt, leddbetennelse, åreforkalkning,
kronisk opphovnede bein, inkontinens, sengevæting hos barn, diaré, dysenteri, uregelmessig
menstruasjon og utflod.

Rik på kiselsyre:
Sommerstengelen av åkersnelle inneholder kiselsyre (silisium) som er delvis vannløselig,
varierende i mengde mellom 3 % og 16 %, og urten er dermed en av våre viktigste
kiselsyredroger. Opptak av kisel i kroppen kan føre til økt produksjon av hvite blodlegemer,
noe som gir et sterkere immunforsvar og bedrer kroppens motstandskraft mot infeksjoner.
Kiselsyren øker også elastisiteten og motstandskraften i hud og bindevev, og fremskynder
koaguleringsprosessen ved blødninger.

Avkok av kjerringrokk ble i sin tid sagt å kunne ha en gunstig virkning på tuberkulose, og var
inntil syntetiske og mer effektive preparater kom på markedet en viktig medisin mot
"tæring". I dag benyttes kjerringrokk først og fremst som et middel ved ulike plager knyttet til
urinveiene, og for å gi styrke til hud, hår og negler.

Kjerringrokk ved urinveisinfeksjoner:
Hvis man lider av sykdommer i nyrene og urinveiene, eller vannansamlinger i kroppen
(ødemer), kan behandling med kjerringrokkte i større mengder over en viss periode gi
positive resultater. Urteteen er et ideelt middel for gjennomskylling av utskillingsorganene
ved nyrebekkenbetennelse, og når det er bakterier i urinen. Mange har erfart at blærekatarr
kan bedres ved behandling med kjerringrokk. Plantens urindrivende virkning, sammen med
et høyt innhold av kiselsyre som har en styrkende virkning på slimhinnene i urinveiene, er en
ypperlig kombinasjon i denne sammenhengen.
Det er innholdet av flavonoidene luteolin og isoquercitrin, samt saponinet equisetonin som
gjør kjerringrokkte lett urindrivende. Avkok av kjerringrokk virker vanndrivende uten å
forstyrre mineralbalansen i kroppen nevneverdig, noe som kan være tilfelle med andre
vanndrivende midler. Til en dose benyttes 2-4 g tørket urt som kokes i 15-20 min. med en
kopp vann og siles. Kjerringrokkteen virker mildt, så hvis urinveisinfeksjonen er kraftig eller
har vart lenge, må man nok ty til mer kraftigvirkende midler enn kjerringrokk. Urtete av
kjerringrokk har også blitt benyttet til å behandle betennelser i prostatakjertelen, eller ved
godartet forstørrelse av prostata (benign prostata hyperplasi = BPH). I utlandet blir
kjerringrokk ofte kombinert med urten vierhortensia (Hydrangea arborescens) ved
behandling av prostataplager. Urten kan også brukes som støttebehandling ved urinsyregikt.
Selv om kjerringrokk er mildt vanndrivende, har urten også sammentrekkende egenskaper
som gjør at den kan være velegnet som middel ved inkontinens og sengevæting hos barn. Et
annet anvendelsesområde for denne vanndrivende urten er ved væskeansamlinger i vevet
etter skader. Kjerringrokk må imidlertid ikke brukes hvis ødemet skyldes nedsatt hjerte- eller
nyrefunksjon.

En astringerende urt:
Åkersnelle er svært astringerende (sammentrekkende), og kan være et fint sårhelende
middel. Den astringerende virkningen kan brukes til å stanse blødninger som neseblod, og
redusere opphosting av blod. Avkjølt kjerringrokkte kan gjerne brukes til spyling av
nesehulene ved gjentatte neseblødninger.
Mange bruker kjerringrokk som et generelt fordøyelsesfremmende middel. Urten stimulerer
appetitten og virker galledrivende, dessuten lindrer den ved sår og betennelser i
fordøyelsessystemet. Kjerringrokkte kan derfor drikkes som blodstillende middel ved indre
blødninger som magesår, og ved for rikelig menstruasjon. Kiselsyreinnholdet stimulerer
opptaket og utnyttelsen av kalsium, og virker forebyggende på avleiring av fett i arteriene. De
sammentrekkende egenskapene styrker veneveggene og strammer opp åreknuter.

Virkning på hud, hår og negler:
Produkter som inneholder vannløselige silikater fra kjerringrokk selges som kosttilskudd i
tablettform. Disse understøtter oppbyggingen av bindevev, hår og negler, og selv om de ikke
kan gi skallete mennesker hårprakten tilbake, kan de gjøre håret sterkt og glansfullt. Urten
hjelper også til med å fjerne overflødige fettstoffer fra huden og håret. Innholdsstoffene i
kjerringrokk fremskynder helingen av bindevev og øker dets styrke og elastisitet. Den er også
god å ty til ved skjøre og sprø negler, og når det dukker opp hvite flekker på neglene. Slike
flekker indikerer en ubalanse i kalsiumet i kroppen, og kjerringrokken vil kunne stimulere
kroppens opptak og omsetning av dette mineralet. Den gunstige virkningen på hud og hår er
årsaken til at kjerringrokkekstrakter ofte tilsettes i urtebaserte skjønnhetsprodukter og
hårsjampoer.

Kjerringrokk til vask og bad:
Kjerringrokkte brukes til omslag og vask ved hudplager som irritert hud, melkeutslett og
eksem, og for å lege kutt, skrubbsår og leggsår. Sammen med f.eks. B-vitaminkompleks og
sinktilskudd, kan kjerringrokk også ha en god virkning ved akner. Et avkok av urten kan
tilsettes i badevannet og virker gunstig på saktegroende sår og brudd, hemoroider,
muskelsmerter, revmatisme og gikt. Slike bad brukes også ved hudsykdommer og utslett som
dekker større deler av kroppen, foruten ved hevelser i beina, frostknuter og andre utvortes
plager. Et kjerringråd mot fotvorter er å ta fotbad i avkok av kjerringrokk. Dette kan gjentas
hver dag eller annenhver dag i 2-3 uker, eller til vortene har forsvunnet.
Munn- og gurglevann av kjerringrokk kan brukes mot munnsår, blødende tannkjøtt og sår
hals. Til et karbad brukes 100 g tørket urt som får trekke inntil én time i 1-2 liter kokende
vann, siles og tilsettes badevannet. Mye kiselsyre er da oppløst i vannet, og vil videre kunne
absorberes gjennom huden.
Åkersnelle som homeopatisk medisin
Det homeopatiske preparatet Equisetum er laget av åkersnelle eller skavgras (Equisetum
hyemale). Det brukes mest til behandling av blærekatarr, irritabel blære og andre plager
knyttet til urinveissystemet. Middelet gis også til barn som plages med sengevæting når de
drømmer eller har mareritt.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner : Utvortes bruk ingen funnet.
Kjerringrokk regnes som en trygg urt å bruke i form av avkok (urtete som lages ved å koke
urten). Også gravide og ammende kan drikke kjerringrokkte. Langvarig bruk av kjerringrokk i
store mengder kan imidlertid irritere nyrene. Hvis man sliter med væskeopphopninger i
kroppen (ødemer) som skyldes dårlig hjerte- eller nyrefunksjon, eller har nyrestein som
stenger for urinstrømmen, bør man unngå å innta store mengder kjerringrokkte (gjelder
væskeinntak generelt). Barn, og personer med nyresykdommer, hjertesykdommer eller som
har høyt blodtrykk, må drikke kjerringrokkte bare i begrensede mengder, og helst bare under
legetilsyn.

Inntak av større mengder av den friske planten kan føre til forgiftning, noe som skyldes
alkaloidet equisetin. Frisk urt inneholder også enzymet thiaminase, som kan berøve kroppen
for vitamin B1. Thiaminase blir ødelagt under tørking eller varmebehandling, og derfor er det
uproblematisk å innta preparater i anbefalte mengder som er basert på tørket eller kokt urt.
Ifølge Phyllis A. Balch bør menn med prostatakreft unngå denne urten, da den inneholder
beta-sitosterol og campesterol, som i laboratorieforsøk er vist å kunne fremme veksten av
kreftceller. Denne advarselen har jeg imidlertid ikke funnet i annen seriøs litteratur om
urtemedisin.

Pass på at du ikke forveksler åkersnelle med myrsnelle (Equisetum palustre), som inneholder
større mengder alkaloider og derfor er giftig

bottom of page